Når vi lytter til klang, skjer det noe enkelt og grunnleggende: Nervesystemet kan begynne å tilpasse seg jevne, rolige svingninger. Pust, hjerterytme og muskelspenning kan finne mer orden. I fysikken kalles dette resonans eller koherens – systemer som stemmer seg inn mot hverandre.
I slike øyeblikk trenger vi ikke å gjøre noe. Ikke nå et mål. Ikke forandre noe. Kroppen kan lytte, sinnet kan roe seg, og det vi er, kan få lov til å være til stede. Klang er ikke et verktøy for å bli noen andre. Den skaper et rom der vi kan slutte å måtte være noe. Kanskje er dette vår naturlige tilstand:
i kontakt med det som er – vibrerende, forbundet, nærværende.